Hallfrid Christiansen (1902–1986)
Arkiv/Samling
Hallfrid, tidlegare Andreassen, vart fødd på Gimsøya i Lofoten. Ho vaks opp i ein storfamilie der faren var lærar og klokkar.
Etter folkeskulen, gjekk ho på folkehøgskulen på Ekren ved Melbu (1903 – 1904). I 1906 var Hallfrid 20 år, og ho byrja på Angells privatskole i Kvæfjord. Året etter gifte ho seg like godt med grunnleggaren av skulen, Rasmus Chr. Angell (1875 – 1907). Uheldigvis døyr han av tuberkulose året etter. Hallfrid arbeidde nokre år som huslærar ulike stader i Nord-Norge, før ho reiste til Kristiania. Der livnærte ho seg som kontordame, journalist og privatlærar. Ho gifte seg på nytt med journalisten Olav Lüchen Kopstad (1896 -1915), men det året ho føder dottera Solfrid, døyr han òg. Dottera vart send nordover, medan ho vart att i hovudstaden for å arbeide og studere.
I 1925 fullfører Hallfrid eksamen artium. Då er ho 39 år, og gift for tredje gong med arkitekten Julius Christiansen (1880 – 1967). Ekteskapet og den økonomiske tryggleiken gav henne moglegheit til å utdanne seg vidare. Ti år etter eksamen artium, disputerte ho for doktorgraden med avhandlinga «Gimsøy-målet» (1935). Då vart ho den aller fyrste kvinna med doktorgrad i nordisk språkvitskap.
/* Display Main Details from records */?>
Etter folkeskulen, gjekk ho på folkehøgskulen på Ekren ved Melbu (1903 – 1904). I 1906 var Hallfrid 20 år, og ho byrja på Angells privatskole i Kvæfjord. Året etter gifte ho seg like godt med grunnleggaren av skulen, Rasmus Chr. Angell (1875 – 1907). Uheldigvis døyr han av tuberkulose året etter. Hallfrid arbeidde nokre år som huslærar ulike stader i Nord-Norge, før ho reiste til Kristiania. Der livnærte ho seg som kontordame, journalist og privatlærar. Ho gifte seg på nytt med journalisten Olav Lüchen Kopstad (1896 -1915), men det året ho føder dottera Solfrid, døyr han òg. Dottera vart send nordover, medan ho vart att i hovudstaden for å arbeide og studere.
I 1925 fullfører Hallfrid eksamen artium. Då er ho 39 år, og gift for tredje gong med arkitekten Julius Christiansen (1880 – 1967). Ekteskapet og den økonomiske tryggleiken gav henne moglegheit til å utdanne seg vidare. Ti år etter eksamen artium, disputerte ho for doktorgraden med avhandlinga «Gimsøy-målet» (1935). Då vart ho den aller fyrste kvinna med doktorgrad i nordisk språkvitskap.
Sted |
Norge |
---|---|
Tid |
1902–1986 |
Identifikatorer | no_SPR_arkiv000000017998 (Arkivportalen-ID) SPR/A-0007 (ASTA-streng) |
Innhold / stykker | 1 fortegnelser |
Dette materialet tilbys av Språksamlingane, Universitetsbiblioteket, UIB: se fortegnelsen i Arkivportalen.
- Viser 1 - 5 resultater av 5
Asbjørn Nesheim_Den samiske grenevevingen og dens... Gå til detaljvisning
1954–
Språksamlingane, Universitetsbiblioteket, UIB
Halvdan Koth_Om namne Hålogaland (1920–) Gå til detaljvisning
1920–
Språksamlingane, Universitetsbiblioteket, UIB
Håløygminne (1921–1964) Gå til detaljvisning
1921–1964
Språksamlingane, Universitetsbiblioteket, UIB
Tidsskrifter (i tilfeldig rekkefølge) (1923–1964)... Gå til detaljvisning
1923–1964
Språksamlingane, Universitetsbiblioteket, UIB
Tidsskrifter og faglitteratur (1921–1964) Gå til detaljvisning
1921–1964
Språksamlingane, Universitetsbiblioteket, UIB